En urfisk formet av fjellvannet
Røya regnes av mange som selve ur-fisken av ferskvannsartene våre. Den antas å være den første arten som vandret inn i landet etter at isen trakk seg tilbake for ca 10.000 år siden. Røya vokser sakte i det kalde, klare vannet. Den er veldig blank i skinnet, påvirket av vannkvaliteten. Jo klarere vann, jo blankere blir fisken. De naturlige forholdene, kombinert med godt dyrehold og nøye oppfølging, gir fisken den karakteristiske kvaliteten og delikate smaken den er kjent for.
Med sin fine konsistens og milde smak er røya en anvendelig råvare. Den kan stekes, bakes, grilles, røykes eller serveres rå – og trenger ofte ikke mer enn enkelt tilbehør for å komme til sin rett.
Historien bak rødfargen
Det mange forbinder med røya, er de karakteristiske fargene: en rødoransje buk og finner med innslag av rødt, hvitt og svart. Dette er imidlertid røyas «festdrakt», som kommer til syne i gytesesongen. Fargene er særlig sterke hos hannfisken, og jo kraftigere fargetegningene er, desto mer attraktiv er den for hunnene. Samtidig endrer hannen kroppsform: Den blir smalere over ryggen og høyere i kroppen. Slik ser den større og mer imponerende ut – både for hunnene og konkurrerende hanner.
Hos fisken vår ønsker vi å unngå at denne prosessen begynner. De sterke fargene er et tegn på kjønnsmodning, som også fører til at kvaliteten på fisken gradvis svekkes. Derfor tas røya opp før den når dette stadiet, når kvaliteten er på sitt beste og fileten har utviklet sin fine rødfarge.
Et reint og naturlig produkt
Gjennom teknologisk innovasjon, strengere reguleringer, og et fokus på ressurseffektivitet kan fiskeoppdrett i fjellvann bidra til en mer bærekraftig fremtid for både matproduksjon og miljøet. I det regulerte vassdraget i Sirdalen er det allerede produsert fornybar energi før vannet igjen blir brukt til produksjon av ørret.
